Kortere patenttider gjør det vanskelig for legemiddelselskapene å få tilbake pengene de har brukt på legemiddelutvikling, og kan i ytterste konsekvens føre til at legemiddelutviklingen flyttes til USA.

Det sier Lars Fruergaard Jørgensen, administrerende direktør i Novo Nordisk, i et intervju med nyhetsbyrået Reuters. Det skriver Marketwire for danske MedWatch. 

– Hvis du tar bort ett, to eller tre år med eksklusivitet, tar du bort det største salget. Når du lanserer et produkt, får du negativ fortjeneste fordi du investerer mer i markedsføring og salg. 

Forslaget om ny legemiddelreform, som ble lagt frem den 26. april, innebærer den største reformen av den europeiske legemiddelloven på 20 år. Grunnambisjonen bak det omfattende forslaget er både å styrke den europeiske konkurranseevnen og å sørge for en raskere og mer lik adgang til behandling på tvers av EU.

Les også: SLV-direktøren mener EUs legemiddelreform kan være positiv for små innkjøpere

Legemiddelreformen legger til grunn at minimum dokumentbeskyttelse skal være på åtte år, fremfor ti år slik den er i dag. Dokumentbeskyttelsen kan imidlertid bli så høy som 12 år for innovative medisiner som blir lansert og markedsført i alle EU-land samtidig. 

EU-kommisjonen hevder også at reformen vil redusere tiden det tar å få et nytt legemiddel godkjent fra 400 dager til 180 dager, samt flere andre tiltak som skal gjøre det enklere for små og mellomstore legemiddelfirmaer å drive virksomhet.

Lars Fruergaard Jørgensen påpeker at USA allerede har en fordel i forhold til Europa fordi et legemiddel der kun må godkjennes av én instans. I EU må legemidlet godkjennes i alle land der et selskap ønsker å markedsføre det.

– I fremtiden vil alle begynne å gjøre sine studier i USA. I noen tilfeller vil de (legemidlene) ikke bli utviklet i Europa, sier Lars Fruergaard Jørgensen og legger til at Novo Nordisk, som er EUs mest verdifulle legemiddelselskap, allerede har begynt å investere tungt i sitt anlegg i Boston, MA i USA.

En talsmann for EU-kommisjonen avviser at reformen kan føre til ulemper for europeiske selskaper.

– Alle endringer i refusjonssystemet vårt vil påvirke EU-selskaper og utenlandske selskaper som tar med seg legemidler til EU på samme måte, og derfor vil det ikke være til ulempe for EU-selskaper, sier han til Reuters.

Lars Fruergaard Jørgensen er forøvrig også president i Epfia, den europeiske sammenslutningen av legemiddelindustri-representanter.