Næringskomité-medlem Linda Hofstad Helleland (H), vil vite hvordan regjeringen vurderer forslagene til revisjon av EUs legemiddellovgivning, «spesielt med tanke på de mulige konsekvensene for norske legemiddelselskaper og forskning på legemidler i Norge?».

Forslaget om ny legemiddelreform, som ble lagt frem den 26.april, innebærer den største reformen av den europeiske legemiddelloven på 20 år. Grunnambisjonen bak det omfattende forslaget er både å styrke den europeiske konkurranseevnen og å sørge for en raskere og mer lik adgang til behandling på tvers av EU.

I et skriftlig spørsmål i Stortinget rettet til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) skriver Hofstad Helleland: 

«For tyve år siden var forskjellen på investeringer i FoU fra legemiddelselskapmellom Europa og USA på 2 milliarder euro. I 2020 hadde denne forskjellen økt til nesten 25 milliarder euro. Europa har over tid kommet dårligere ut og størsteparten av forskningen skjer i dag i USA». 

Hun viser til at forslaget til revisjon av EUs legemiddellovgivning blant annet inneholder et forslag om å kutte patenttiden fra ti til åtte år. 

– Forslagene har blitt mottatt positivt av pasient- og forbrukergrupper, men frykten er stor i legemiddelindustrien for at reformene vil få motsatt effekt og bidra til at mer av forskningen skjer i USA, skriver stortingsrepresentanten i sitt spørmål som foreløpig ikke er besvart.