Novartis fikk tommelen ned for legemiddel

– Vi er selvsagt glade for at pasienter får tilgang til CAR-T behandling i Norge, men vi er skuffet over at Beslutningsforum ikke samtidig sa ja til Kymriah, sier Veronika Barrabés, daglig leder Novartis Norge til MedWatch.
FIKK NEI: Veronika Barrabés, daglig leder i Novartis Norge sier til MedWatch at de er skuffet over avgjørelsen.
FIKK NEI: Veronika Barrabés, daglig leder i Novartis Norge sier til MedWatch at de er skuffet over avgjørelsen.

Beslutningsforum sa i tirsdagens møte nei til å innføre CAR-T-behandlingen tisagenlecleucel (Kymriah), som markedsføres av Novartis, til bruk i offentlige sykehus i Norge.

Gileads legemiddel axicabtagene ciloleucel (Yescarta) fikk imidlertid tommel opp.

– Skuffet

Dette er daglig leder Veronica Barrabés i Novartis skuffet over. Hun viser til at Kymriah i 2018 ble den første celle- og genterapien som ble godkjent innført ved norske sykehus for behandling av unge med blodkreft. Samme år ble behandlingen omtalt som årets gjennombrudd av den amerikanske onkologiforeningen.

Tirsdag sa Beslutningsforum enda en gang nei til å godkjenne denne behandlingen også for pasienter med lymfekreft, etter at de første gang sa nei september 2019.

– Vi er selvsagt glade for at pasienter får tilgang til CAR-T behandling i Norge, men vi er skuffet over at Beslutningsforum ikke samtidig sa ja til Kymriah, sier Barrabés til MedWatch rett etter at avgjørelsen har falt.

– Vår behandlingsmetode er bygget på norsk innovasjon, og har siden lanseringen i 2018 blitt tilgjengelig for behandling av den aktuelle indikasjonen i over 20 europeiske land. Norge er dermed et av de siste landene som ikke har behandlingen finansiert av det offentlige, sier hun.

– Mer enn 6000 pasienter har til nå fått behandlingen og kunnskapsgrunnlaget har blitt betydelig sterkere. I Norge vil denne CAR-T-behandlingen kunne være aktuell for om lag 10-20 pasienter med lymfekreft hvert år.

– Norge avgjørende i utviklingen

­Universitetssykehuset i Oslo er det eneste sykehuset i Norge som er sertifisert for denne avanserte behandlingsformen, og sykehuset har benyttet behandlingen i flere kliniske studier gjennom mange år.

– Norge har vært helt avgjørende i utviklingen av denne nyskapende behandlingen. Gjennom et helt unikt offentlig-privat samarbeid på tvers av fagområder og instanser har vi spilt en betydelig rolle. Forskningen har bidratt til tidlige behandlingsmuligheter for norske pasienter med få måneder igjen å leve, sier Barrabés.

– Radiumhospitalet ved OUS var ett av 22 sentre i verden som gjennomførte kliniske studier og Norge har dermed bidratt til utviklingen av denne behandlingen, og Norge utmerket seg som blant de beste senterne for denne type kliniske studier, viser hun til.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå