Apotekene solgte i 2023 legemidler for 38,8 milliarder kroner totalt i fjor. Salget av reseptpliktige legemidler utgjorde 35,2 milliarder, viser tall fra Apotekforeningen. 

Av de ulike legemiddelgruppene er det størst omsetning - på 7,6 milliarder kroner - i legemiddelgruppen antineoplastiske og immunmodulerende midler, som omfatter en rekke legemidler mot kreft. 

I legemiddelgruppen fordøyelsesorganer og stoffskifte - som omsatte for 7,1 milliarder - har det vært en kraftig vekst fra 2022. Dette skyldes i hovedsak en stor økning i salget av diabeteslegemidlet Ozempic og vektreduksjonsmidlet Wegovy, skriver Apotekforeningen. 

Disse to legemiddelgruppene står til sammen for nesten 40 prosent av all legemiddelomsetning målt i kroner. 

Selv om omtrent en fjerdedel av alle legemidler som brukes i Norge er i gruppen hjerte og kretsløp, står disse legemidlene bare for seks prosent av kostandene.

Det mest brukte reseptlegemiddelet i Norge er atorvastatin, som brukes mot forhøyet kolesterol. 

Bruken av atorvastatin har økt med seks prosent i 2023. Blodproppforebyggende acetylsalisylsyre er nest mest brukt, mens kandesertan mot høyt blodtrykk er nummer tre. 

Størst prosentvis økning fra i fjor på topp 10-listen har colecalciferol (Divisun) som er et D-vitamin, med 11 prosent. De fire mest bruke legemidlene brukes alle for hjerte- og karrelaterte sykdommer.

Den sterke veksten i legemiddelutgiftene de siste årene, har særlig tre forklaringer, sier direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Thor-Arne Englund.

– Forbruket har økt både som følge av at vi har blitt flere innbyggere og at det blir en større andel eldre. Introduksjon av nye, kostbare legemidler forklarer en annen del av økningen. I tillegg har vi over flere år hatt en svak norsk krone. Når nesten alle legemidler importeres, blir prisen legemiddelfirmaene tar høyere enn om kronen var sterkere mot euro, sier Englund ifølge Apotekforeningen.