Det er blant konklusjonene i en ny rapport som er laget på oppdrag for Direktoratet for e-helse. 

Rapporten, som fastslår at potensialet for å øke produktiviteten i norsk helsesektor ikke er realisert i den grad den burde for fremtiden, viser til at e-helseløsninger er en viktig faktor for å få dette til. 

For mye utvikling i egen regi, motstand mot e-helseløsninger, begrensende budsjetter og kontrakter som ikke er godt nok egnet for digitaliseringssamarbeid er blant hindringene, ifølge rapporten, som er laget av Cirio advokatbyrå og advokatene David Frydlinger og Erik Engström.

Ett av tre perspektiver som trekkes frem er en motstand mot å ta i bruk e-helseløsninger: 

– Fra et organisatorisk perspektiv ser det ut til å være en grunnleggende motstand basert på uformelle normer i det norske helsevesenet mot å ta i bruk e-helseløsninger. I tillegg det institusjonelle miljøet - for eksempel med sentraliserte innkjøps- og driftsorganisasjoner i det offentlige helsevesenet - ser ikke ut til å være tilstrekkelig til å håndtere den store kompleksiteten i helseforetakenes behov for e-helseløsninger som utvikler seg over tid. 

«...skepsis til private tjenesteleverandører»

Det fremstår som sannsynlig at en kombinasjon av uformell motstand mot e-helseløsninger og andre kombinasjoner fører til underfinansiering, heter det i rapporten.

– Dette igjen fører til implementering av et altfor forenklet institusjonelt miljø for å håndtere høy kompleksitet. Sammen med andre faktorer leder dette til bruk av kontraktsmodeller som ikke er tilstrekkelig robuste og fleksible, skriver forfatterne av rapporten, og videre: 

– Sammen med den begrensede finansieringen, fører dette til friksjon mellom kunder og leverandører, manglende oppfyllelse av sluttbrukernes behov, og dermed opprettholdelse eller forsterket motstand mot e-helseløsninger - samtidig som potensialet for produktivitetsøkning ikke realiseres. 

«Denne grunnleggende årsaksmekanismen ser ut til å understøttes av en stor grad av produksjon av e-helseløsninger i statlig regi, noe som sannsynligvis delvis kan forklares med skepsis til private tjenesteleverandører. Dette fører til et lavt antall anskaffelser av e-helseløsninger og lave volumer til tjenesteleverandørene, noe som igjen fører til økt friksjon mellom kunder og leverandører. Dette fører til at sluttbrukerne ikke får dekket sine behov, noe som igjen forsterker skepsisen til private leverandører». 

Forfatterne av rapporten peker på at den norske statens standardiserte kontrakter, som er de dominerende, ikke er tilstrekkelige for å få et effektivt samspill mellom kundene og leverandørene slik de økonomiske og komplekse omgivelsene er. 

Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse, sier de nå skal sette seg grundig inn i rapporten. 

– Vi skal vurdere funnene til Frydlinger og Engström, og se på hvordan vi kan bruke dette i det videre arbeidet for å styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen, sier hun i en pressemelding. 

– Avtalene gir frustrasjon og friksjon

Foruten den omtalte motstanden mot e-helseløsninger, peker advokatene på to andre årsaker som medvirker til at e-helseløsninger ikke implementeres fort nok: 

• Begrensede budsjetter og utilstrekkelig finansiering for å håndtere overgangen til en helse- og omsorgstjeneste som i større grad er basert på e-helseløsninger. Det viser også til at helse – og omsorgssektoren bruker mindre på IKT enn andre sektorer, og at halvparten av budsjettene går til aktiviteter i egenregi.

• Kontraktene som inngås setter forventninger som ikke innfris. Rapporten peker på rammeavtaler som skaper forventninger om kjøp hos leverandørene, men frustrasjon og friksjon når kjøpsvolumene er lave. Videre peker de på avtaler som inngås som ikke ser ut til å legge til rette for tilstrekkelig effektivt samarbeid mellom kunde og leverandører, gitt kompleksiteten på områdene de benyttes.

Oppfordrer til å forske på motstanden

Frydlinger og Engström mener man nå må forske på motstand mot e-helseløsninger. I tillegg anbefaler de følgende: 

• Videreutvikle hele forklaringsmodellen i samarbeid
• Evaluere prosessene for finansiering av e-helseløsninger
• Forbedre prosessen fra behovsanalyse til løsningsimplementering
• Innføre obligatorisk evaluering av best egnet sourcingmodell
• Undersøke hvorfor graden av å gjøre ting i egenregi er så høy
• Lage prosess og struktur for formelle relasjonsbaserte kontrakter

Rapporten er skrevet på bakgrunn av intervjuer med representanter for regionale helseforetak, helseforetak, Sykehusinnkjøp, kommuner, e-helseleverandører, analyse av den norske statens standardavtaler og tidligere rapporter på området.