Helseministeren: Legger om sykehusfinansieringen

– Vi kan ikke lenger forutsette at sykehusdrift er billigere enn det som er reelt, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i sin sykehustale. 
TAR GREP FOR SYKEHUSØKONOMIEN: Sykehustalen avholdes hvert år. Her stiller helseministeren krav til hva sykehusene må gjøre det neste året. Ingvidl Kjerkol (Ap) holdt talen i Bergen i år. | Foto: Javad Parsa/NTB
TAR GREP FOR SYKEHUSØKONOMIEN: Sykehustalen avholdes hvert år. Her stiller helseministeren krav til hva sykehusene må gjøre det neste året. Ingvidl Kjerkol (Ap) holdt talen i Bergen i år. | Foto: Javad Parsa/NTB

Hvert år beregner vi hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkninga, men sykehusene får bare tildelt 80 prosent av kostnadene, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i sykehustalen tirsdag.

– Nå har vi kommet til et punkt hvor gevinsten må sies å være tatt ut og ikke virker logisk lenger. Vi går inn for å avvikle kuttet og vil gi 100 prosent dekning for demografi. I tillegg vil vi øke rammefinansieringens andel, slik at de funksjonene som må være på et sykehus vektlegges tydeligere i finansieringen, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i sykehustalen tirsdag. 

Sykehustalen avholdes hvert år. Her stiller helseministeren krav til hva sykehusene må gjøre det neste året. I talen sier Kjerkol at det vil tas grep for å sikre en forutsigbar økonomi for sykehusene. 

Hun viste til at rentemodellen som gjaldt for tilbakebetaling av lån til store og nødvendig investeringer ble endret i 2018. Modellen gir sykehusene store utgifter framover, som må dekkes inn ved å kutte i drift.

– Regjeringen vil gå inn for at rentemodellen som gjaldt fram til 2018 skal gjøres gjeldende for alle sykehusprosjekter. Over lånenes løpetid vil det bety flere milliarder kroner spart for sykehusene. Framtidige sykehusutbygginger vil også dra nytte av endringen. Dette er penger som ellers ville vært tatt fra driften, sa Kjerkol. 

Egenkapitalkrav

Sykehusutvalget pekte på at kravet til egenkapital på 30 prosent av kostnadsrammen for å gå i gang med investeringer er for høyt. Dette vil regjeringen nå følge opp, sa hun. 

– Vi legger til grunn at låneandelen i nye prosjekter kan utgjøre inntil 90 prosent av styringsrammen. Det betyr for eksempel at Mjøssykehuset vil kunne øke lånerammene med anslagsvis 800 millioner kroner, og da blir også sparingen til egenkapital tilsvarende mindre. Mindre må kuttes før man kan investere, sa Kjerkol, og oppsummerte med at sykehusene i mange år har møtt store generelle effektiviseringskrav og at investeringer i nye bygg har i for stor grad gått ut over drift og behandling.

Varsler endringer i finansieringen

Hun sa videre at i den Nasjonale helse- og samhandlingsplanen, som er utsatt, så vil regjeringen foreslå store endringer i finansieringen av sykehusene. 

Hun sa videre at man ikke lenger kan forutsette at sykehusdrift er billigere enn det som er reelt: 

– Medisinske fagområder er i stadig utvikling. Dere må alltid prioritere, og det vet jeg at dere gjør. Og for å ivareta pasientene våre må vi ha kontroll på fellesskapets ressurser, sa Kjerkol.

Hun varslet dessuten at alle tiltak for effektivisering av sykehusene stoppes, og akuttilbudene ved sykehusene i Narvik og Lofoten fredes. 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

NÅDDE IKKE MÅL: CLARION-CKD fase 3-studien nådde ikke sitt primære endepunkt. | Foto: Tom Little

Novo Nordisk-studie med blodtrykkskandidat flopper

Les også