Helseministeren: – Næringslivet har en plass i samarbeidet om persontilpasset medisin

Bjarte Reve, direktør for Nansen Neuroscience Network, ba helseministeren svare på hvor næringslivet er i samarbeidet om persontilpasset medisin. – Overalt, svarer Ingvild Kjerkol. 
«NÆRINGSLIVET ER MED«: Ingvild Kjerkol sier næringslivet vil nyte godt av flere av tiltakene i strategien om persontilpasset medisin, og svarer på Bjarte Reves kritikk av strategien. | Foto: Terje Bendiksby, NTB / Privat
«NÆRINGSLIVET ER MED«: Ingvild Kjerkol sier næringslivet vil nyte godt av flere av tiltakene i strategien om persontilpasset medisin, og svarer på Bjarte Reves kritikk av strategien. | Foto: Terje Bendiksby, NTB / Privat

– Regjeringens nye plan for persontilpasset medisin sier lite om hvordan de ønsker å samarbeide med norsk næringsliv for å utvikle bedre løsninger, skrev Bjarte Reve, direktør for Nansen Neuroscience Network, i et debattinnlegg i MedWatch nylig. 

«Tenk om regjeringen og virkemiddelapparatet vil åpne for at norske bedrifter som bidrar til nye verktøy og løsninger for persontilpasset medisin kan tas i bruk av offentlig helsetjeneste?», skriver Reve, som også jobber som rådgiver for selskaper som lager løsninger for persontilpasset medisin. 

– Samarbeid forutsetning for å lykkes

Men helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) er uenig, og sier næringslivet er tilstede «overalt» i samarbeidet om persontilpasset medisin: 

– Vår visjon er at persontilpasset medisin skal bli en integrert del av tjenesten. Det får vi ikke til uten at næringslivet er med. Tiltakene og føringene i strategien er naturlig nok rettet mot helsetjenesten, universitets- og høgskolesektoren og forvaltningen, siden det er dem vi styrer, heter det i en epost fra Kjerkol. 

– Men vi peker i strategien både på persontilpasset medisin som kilde til næringsutvikling og at samarbeid med næringslivet er en forutsetning for at vi lykkes. 

Hun framholder at næringslivet vil nyte godt av flere av tiltakene i strategien - og viser ti at disse tiltakene også var etterlyst av næringslivet selv, slik som styrket regulatorisk veiledning om kliniske studier i Statens legemiddelverk, bedre kapasitet på metodevurderinger og bedre håndtering av og tilgang til stordata. 

– Reve trekker fram kunstig intelligens og komplekse biomarkører som eksempler, også her har vi konkrete tiltak, sier Kjerkol. 

– Attraktiv arena for utvikling

– Den tverretatlige veiledningstjenesten på kunstig intelligens utvides og styrkes for å hjelpe både bedrifter og det offentlige i et krevende juridisk landskap. Og vi stiller krav om at kliniske studier finansiert av Forskningsrådet og helseregionene skal inkludere og redegjøre for bruk av undersøkende markører. 

– Med denne strategien mener jeg at vår felles helsetjeneste blir en attraktiv utviklingsarena for persontilpasset medisin, også for næringslivet. Og løsningene som gir bedre kvalitet og bidrar til bærekraft, dem skal vi ta i bruk, sier Kjerkol til MedWatch. 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

NÅDDE IKKE MÅL: CLARION-CKD fase 3-studien nådde ikke sitt primære endepunkt. | Foto: Tom Little

Novo Nordisk-studie med blodtrykkskandidat flopper

Les også