Torsdag overleverte Helsepersonelkommisjonen sine anbefalinger til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). 

Kommisjonen har vært ledet av Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU og administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. Bovim er nå styreleder for Oslo universitetssykehus. 

Kommisjonen ble bedt å om se på behov for personell og kompetanse fram mot 2040, oppgavedeling og samhandling, rekruttering og kompetanse. Innovasjon, digitalisering og teknologisk utvikling, er også blant hovedtemaene. 

Tredoblet vekst i sysselsettingen

I dag jobber over 400.000 personer i helse- og omsorgstjenestene. Ingen andre større næringer har økt sysselsettingen mer de seneste tiårene: 

• Andelen av alle sysselsatte i Norge som jobber i helse- og omsorgstjenesten er tredoblet fra tidlig på 1970-tallet, til over 15 prosent i 2021. Siden samlet antall sysselsatte i samme periode har økt kraftig, er veksten i antallet sysselsatte i helse- og omsorgstjenesten mer enn tredoblet.

Men helsepersonellkommisjonen fremhever at om kort tid, så vil ikke øvrige næringer og sektorer lengre akseptere en videre økning i sysselsettingen i helse- og omsorgstjenesten. 

– Det er fordi den samtidig vil redusere tilgjengelig arbeidskraft for dem, skriver kommisjonen, som peker på at det er er mange høyt prioritert samfunnsutfordringer om trenger mer arbeidskraft og økonomiske ressurser i årene fremover. 

– Norsk industri og næringsliv trenger også mye arbeidskraft for å utvikle seg og være konkurransedyktig i årene fremover, skriver kommisjonen. 

– Økt produktivitet gjennom investeringer

Helsepersonellkommisjonen vurderer at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan øke vesentlig. 

– I tiden fremover vil faglig utvikling, befolkningens og pasientenes forventninger og politiske intensjoner og vedtak måtte oppfylles uten vesentlig flere ansatte. Økes antallet ansatte i ett tjenesteområde, blir det reduksjon i sysselsettingen et annet sted. Nye satsinger og ny politikk må derfor ha som hovedmålsetning å redusere arbeidskraftsbehovene. Da vil produktiviteten kunne øke. Det kan oppnås gjennom investeringer i bygg, medisinsk-teknologisk utstyr og brukervennlige digitale løsninger, samt bedre oppgavedeling og bedre organisering i tjenestene.

Ny teknologi: – Kjærkomment med 500 millioner

– Det er både dårlige og gode erfaringer med integrering av ny teknologi og digitale løsninger i tjenestene. Det er imidlertid klart at teknologiske løsninger brukt på riktig måte kan øke produktiviteten og redusere personellbehovet i tjenesten. Fremtidig teknologiutvikling og -implementering bør ha som formål å avlaste personellet og bidra til mindre behov for arbeidskraft i tjenestene, heter det i rapporten. 

– Det vil være kjærkomment med 500 millioner til ny teknologi i statsbudsjettet, bemerket Bovim da han la frem rapporten. 

– Det er bare å sette det av, sa han. 

Helsepersonellkommisjonen foreslår at helse- og omsorgstjenestene anvender prinsippet om at oppgaver der personellet ikke har direkte kontakt med pasienter, brukere eller pårørende, automatiseres i størst mulig grad: 

• Kommisjonen foreslår videre at det utvikles tiltak for å styrke den digitale kompetansen i helse- og omsorgstjenestene.
• Kommisjonen foreslår å etablere et forskningsprogram for utvikling av ny digitale infrastrukturelle og brukervennlige løsninger, samt innovative arbeidsprosesser som har som formål å redusere behov for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene.

Helsepersonellkommisjonen anbefaler også en gjennomgang av finansieringssystemet for å fjerne eventuelle insentiver til å tilby unødvendige og lavt prioriterte tjenester. Personellressursene må brukes i tjenester som gir mest nytte, uavhengig av om de er privat eller offentlig finansiert. Kommisjonen kom også med anbefalinger relatert til bærekraft. 

Norge ligger på toppen i Europa i ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene. Vi har høyest andel sysselsatte, og er blant landene som bruker mest av fellesskapets penger på disse tjenestene, relativt sett.