Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning innovasjon og digitalisering i KS, sier til Kommunal Rapport at de mener det er snakk om innføring av et helt nytt prinsipp. 

I statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen 26 millioner kroner til utprøving av et digitalt helsekort for gravide, og 150 millioner kroner til en ny helseteknologiordning. Videre foreslås det 100 millioner kroner til digital samhandling. Regjeringen legger til grunn en ramme på 1,25 milliarder kroner for å gjennomføre de nasjonale tiltakene for digital samhandling. 

«Regjeringen vil legge opp til et gevinstuttak fra aktørene som over tid tilsvarer statens kostnader», heter det i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag. 

Fra før er kommunene pålagt å betale for drift og forvaltningskostnader for nasjonale e-helseløsninger.

Weideman Wieland i KS sier til Kommunal Rapport at dette i praksis betyr at kommunene må finansiere statens egne satsinger over kommunebudsjettet. 

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) sier til avisen at gevinstuttaket ikke vil bli høyere enn statens kostnader, og at gevinstene er beregnet å bli høyere enn kostnadene. 

– Gevinstuttaket skal skje over tid, og nytteberegningen som ligger til grunn for satsingen er gjort over mange flere år enn disse seks, sier hun blant annet til Kommunal Rapport.

I budsjettforslaget foreslås det også 56,7 mill. kroner til en søknadsbasert tilskuddsordning under helseteknologiordningen som skal etableres fra 2024. Kernel-direktør Tomas Smedsrud mener dette er for lite til å gjøre noe med det store etterslepet til journal i kommunene.

– Det vi og kommunene håper, er at de første millionene blir brukt på journal - fordi det er der gapet er størst. Og så håper vi at det blir brukt på de kommunene som er tidlig ute, uttalte Smedsrud til MedWatch.