I 2022 utgjorde helseutgiftene i Norge 8,1 prosent av BNP, viser Statistisk sentralbyrås (SSB) helseregnskap.

Dette er det laveste nivået siden 2008. Årsaken er en kraftig økning i BNP i løpende priser som en direkte følge av høye verdier knyttet til salg av olje og gass. 

Foreløpige tall publisert torsdag, viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 453 milliarder kroner i 2022. Det er 29 milliarder kroner mer enn i 2021.

Helseregnskapet viser at pandemien påvirket utgiftene til helse også i 2022. 

I starten av året ble det etter hvert lettet på smitteverntiltakene som ble innført i forbindelse med utbruddet av omikronvarianten., men vaksinasjonen av befolkningen fortsatte.

Statsforvaltningens utgifter til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 var 2,9 milliarder kroner i 2022. Dette er 100 millioner kroner mer enn i 2021. 

Utgifter til vaksiner og vaksinasjon utgjør imidlertid en liten del av helseutgiftene knyttet til korona. For eksempel kommer utgifter til sykehusinnleggelser og legebesøk, samt smittesporing og testing i tillegg.

• Helseregnskapet er basert på nasjonalregnskapet, som oppdateres årlig som del av en årlig publiserings- og revisjonsprosess. Denne versjonen av helseregnskapet er basert på nasjonalregnskapets endelige tall for 2020, og foreløpige tall for 2021 og 2022. Helseutgiftene for 2020 er revidert opp med drøyt 6 milliarder kroner, eller nær 1,6 prosent siden foregående publisering. Revisjonen er størst for utgifter til medisinsk behandling, ifølge SSB.