NTNUs koronatest ble utviklet våren 2020 i rekordfart av fagmiljøer fra to ulike institutt og to ulike fakultet som samarbeidet tett. Professor Magnar Bjørås og førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay ledet arbeidet, i tett samarbeid med sine forskningsgrupper, skriver NTNU. 

Nå inngår koronatesten i Postens serie om forskningfrimerker. Fra tidligere er Uglestad-kulene og Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Mosers oppdagelse av stedssansen med i serien. 

WHO gikk under pandemien tidlig ut med beskjed om at det viktigste verktøyet mot pandemien var vaksine og testing. 

Fant løsning på åtte dager

Norge satte i gang et apparat for å øke mulighetene for testing. Én flaskehals - at leverandørene ikke greide å levere nok reagenser (kjemikalieløsning) for å isolere arvematerialet fra covid-19-viruset i prøver fra pasienter, sto i veien. 

St. Olavs hospital tok kontakt med NTNU kort tid etter nedstengingen av Norge, og professor Magnar Bjørås og forskningsgruppen hans bestemte seg for å prøve å lage noe som kunne brukes for å sikre testkapasiteten. Mye av kunnskapen som de trengte, hadde de selv, men for å lykkes trengte de også magnetiske partikler som kan fange RNA, virusets arvemateriale, skriver NTNU på sine hjemmesider. 

På en annen del av NTNU arbeidet postdoktor Sulalit Bandyopadhyay, nå førsteamanuensis, med utviklingen av magnetiske nanopartikler. Bjørås gruppe tok kontakt med Sulalit og hans forskningsmiljø. 

Åtte dager senere hadde de to forskningsmiljøene sammen funnet et system som kunne produsere tilnærmet ubegrensede mengder med covid-19-tester. 

– Det at våre forskere ved NTNU og St. Olavs hospital på få uker kunne utvikle en ny og effektiv testmetode, bygger på kunnskap utviklet gjennom årelang og solid grunnforskning. Disse to forskningsmiljøene legger vanligvis stein på stein i vår forståelse av hvordan naturen og biologien fungerer. De bygger en kunnskapsberedskap, sier Tor Grande, NTNUs prorektor for forskning. 

Eksport

Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for innovasjon i Forskningsrådet, sier Forskningsrådet ofte fremhever og bruker NTNUs koronatest som et eksempel på meget god og effektiv innovasjon, basert på grunnforskning og tverrfaglig samarbeid. 

NTNUs koronatester ble eksportert til flere andre land under pandemien, inkludert Danmark, India, Nepal og Brasil.