MARMORHALLEN, OSLO (MedWatch): Prioriteringsmeldingen, som blant annet skal vurdere persontilpasset medisin, og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, skulle lanseres i år, men er utsatt til 2025. 

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har nedsatt tre ekspertgrupper som skal jobbe med kunnskapsgrunnlaget til meldingen. Gruppene hadde som mandat å se på på åpenhet, tilgang og analyseperspektiv i prioriteringer. Ekspertgruppenes anbefalinger blir sendt på høring våren 2024. 

Torsdag overrakte gruppene, som til sammen har bestått av 27 personer, sine anbefalinger i form av tre rapporter. 

• Ekspertgruppe Tilgang har vært ledet av Jan Frich, professor ved UiO og administrerende direktør ved Diakonhjemmet sykehus. Les hele rapporten her. Dette er hovedanbefalingene:

1. Forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere 

2. Målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser 

3. Øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier 

4. Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder

5. Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder

6. Ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten

7. Ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen

8. Øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser

9. Legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder

10. Etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang

• Ekspertgruppe Åpenhet har vært ledet av Ingrid Miljeteig, professor ved UiB og leder i klinisk etikkomité, Helse Bergen HF. Les hele rapporten her. Dette er noen av anbefalingene:

1. Mer åpenhet om beslutningsprosessene og bedre kommunikasjon og informasjon om dokumentasjonsgrunnlaget og begrunnelsene for beslutningene tatt på systemnivå. Informasjonen bør bli mer tilgjengelig og forståelig for befolkningen, helsepersonell og andre. I helseforetakene bør implementeringen av beslutningene systematiseres med tydeliggjøring av ansvarsforhold, eventuelle alternativkostnader innenfor budsjettrammen og involvering av ansatte.

2. Å slippe flere til rundt bordet i Beslutningsforum, og å endre rollen til de to brukerrepresentantene og øke antallet deltakere i Beslutningsforums møter med to klinikere. Ekspertgruppens mandat er å foreslå tiltak innenfor gjeldende lovverk. Et flertall i ekspertgruppen foreslår likevel at disse deltakerne bør få stemmerett til tross for at dette vil kreve en lovendring, mens mindretallet tar dissens fra dette forslaget.

3. At det opprettes et Nasjonalt kompetansesenter for prioritering etter mønster fra Sverige. Kompetansesenteret kan bli en viktig aktør for å spre kunnskap og kompetanse, drive forskning og utviklingsarbeid og bli et samlende sted for ulike aktører i primærog spesialisthelsetjenesten, blant annet gjennom å avholde årlige prioriteringskonferanser. Ekspertgruppen anbefaler en videre vurdering av om «bærekraftig helsetjeneste» også bør være del av kompetansesenterets navn og virke.

4. En forskriftsendring for å justere læringsmålene for utdanning av helsepersonell og ulike tiltak for å styrke kompetansen om prioritering blant ledere og andre viktige aktører. Det trengs ledere som er kompetente og tar ansvar, og helsepersonell som forstår sin rolle og kan medvirke til rettferdige prioriteringer gjennom gode strategier i praktiske prioriteringer. Det trengs mer ressurser til systematisk kompetansearbeid i organisasjonene.

• Ekspertgruppe Perspektiv har vært ledet av Hans Olav Melberg, professor ved UiT. Les hele rapporten her. Dette er hovedanbefalingen fra gruppen:

«Hovedanbefalingen er å ha et helsetjenesteperspektiv som primæranalyse, og en sekundæranalyse med samfunnsperspektiv når det er relevant. En sekundæranalyse med samfunnsperspektiv vil potensielt innebære at flere virkninger av tiltak i helse- og omsorgssektoren inkluderes enn tidligere. Dette vil kunne påvirke beslutninger om hvordan budsjettmidler skal prioriteres og tjenestetilbud utformes. Det vil generelt ikke være mulig på forhånd å forutse mer spesifikt hvilke konsekvenser endringer i perspektiv vil ha for budsjetter og tjenestetilbud.»