Legemidler innen denne gruppen er også godkjent for vektreduksjon. Metformin er vanligvis førstevalget ved behandling av type 2-diabetes, og har tidligere representert det største salgsvolumet innen blodsukkersenkende legemidler utenom insulin.

De siste årene har salget av de nyere legemiddelgruppene GLP-1 analoger og SGLT2 hemmere økt, spesielt førstnevnte. Dette framgår av Folkehelseinstituttets rapport over legemiddelforbruket i Norge 2018-2022 som kom torsdag. 

Salgsvolumet av GLP-1 analoger målt i DDD (definerte døgndoser) er nå på samme nivå som metformin. 

Novo Nordisk-legemiddelet Saxenda (liraglutid) er godkjent til behandling av fedme når vektrelatert komorbiditet er til stede.

I 2023 ble også selskapets fedmemiddel Wegovy (semaglutid) godkjent til det norske markedet for denne indikasjonen. Men trolig har har det vært off-label (bruk av legemidlet utenfor godkjent bruksområde, journ.anm) av Ozempic (semaglutid) før Wegovy kom på markedet, skriver FHI i rapporten. 

Innen gruppen GLP-1 analoger er det spesielt liraglutid og semaglutid som bidrar til det økte salgsvolumet. 

– Både tilleggsindikasjonen vektreduksjon og at dosene som brukes for dette er høyere enn for blodsukkersenkende effekt bidrar trolig til det økte salgsvolumet, heter det i rapporten.

Totalsalg på 25,6 milliarder

Totalt ble det i 2022 solgt legemidler til humant bruk for totalt 25,6 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris - AIP). Dette er en økning på 2,8 prosent fra året før. Over tid har det vært en jevn økning totalsalget målt i definerte døgndoser (DDD), i 2022 var antall DDD 4,9 prosent høyere sammenliknet med året før. 

Økt legemiddelforbruk, endringer i valutakurs, koronavaksiner og salg av nye kostbare legemidler bidrar til økte utgifter. 

– Blodsukkersenkende legemidler som brukes til behandling av type 2 diabetes i tillegg til blant annet alvorlig overvekt er blant nye og kostbare legemidler som bidrar til å øke totalkostnadene, sier seniorrådgiver Live Storehagen Dansie i Folkehelseinstituttet, i en pressemelding. 

Salget omfatter legemidler med og uten markedsføringstillatelse i Norge

Nytt register

Legemiddelregisteret (LMR) er et nytt personidentifiserbart register med alle historiske data fra Reseptregisteret (2004-2021). Reseptregisteret ble etablert av FHI i 2004, og det er gitt ut rapporter hvert år siden 2008.

LMR har dermed opplysninger om utleveringer av legemidler etter resept og rekvisisjon i apotek fra 2004 og frem til i dag. Dette inkluderer opplysninger om personen som fikk utlevert legemidlet, rekvirenten som rekvirerte legemidlet og apoteket som legemidlet ble utlevert ved. 

Nå er LMR modernisert slik at det er lettere å koble data fra LMR sammen med andre helsedata. 

Ifølge FHI samles data om legemidler utlevert etter resept på individnivå foreløpig kun fra apotek til LMR, men i 2023 har FHI startet et prosjekt som sikter å hentelegemiddeldata på individnivå fra elektroniske legemiddelkurver/systemer fra både spesialist- og primærhelsetjeneste. FHI opplyser at de foreløpig ikke hatt tilgang til 2022-data fra LMR. Rapporten presenterer derfor kun data fra Grossistbasertlegemiddelstatistikk. FHI opplyser at de vil publisere data fra LMR fra 2022 i en separat rapport i første kvartal 2024.