– Leger og sykepleiere skal bruke tiden sin på å behandle pasienter, ikke på dobbeltregistrering og dobbeltrapportering i tungvinte IT-systemer, heter det fra Riksrevisjonen, som i en ny rapport har tatt for seg innføringen av nye IT-systemer i helsevesenet. 

– Dette kan gå utover pasientsikkerheten og er en belastning for de ansatte. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen rangerer alvorlighetsgrad i tre nivåer: ikke tilfredsstillende, kritikkverdig og sterkt kritikkverdig

Overordnet konkluderer Riksrevisjonen med at: 

«Det er kritikkverdig at helsepersonell opplever at forhold ved de kliniske IT-systemene gjør det utfordrende å overholde lovpålagte oppgaver knyttet til pasientopplysninger. Dette kan påvirke pasientsikkerheten. På undersøkelsestidspunktet var utfordringene særlig belastende for helsepersonell som bruker Helseplattformen.»

– Helseplattformen fungerer klart dårligst

Mange IT-systemer deler ikke registrerte pasientopplysninger automatisk. Det gir de ansatte mye dobbeltarbeid fordi de må registrere de samme opplysningene flere steder.

– Ingen av helseregionene har lyktes godt nok med å digitalisere kurvesystemene sine, men Helseplattformen fungerer klart dårligst. Det kan få konsekvenser for pasientsikkerheten og er belastende for de ansatte. Dette er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.

– Helseregionene har gjort betydelige og viktige investeringer i IT-systemer og fulgt opp mål og strategier, men det er flere svakheter i hvordan innføringen og utviklingen av kliniske IT-systemer har blitt styrt. Dette er ikke tilfredsstillende, skriver Riksrevisjonen i rapporten. 

8,4 milliarder i IT-kostnader

Svakheter i brukskvaliteten til de elektroniske kurvesystemene og styringen ved innføringen påvirker i hvilken grad forventede gevinster, særlig knyttet til effektivisering, kan hentes ut. Dette er ikke tilfredsstillende i lys av forventningene om at digitalisering er et viktigvirkemiddel for å forbedre ressursbruken og redusere de tframtidige arbeidskraftbehovet.

IT-kostnadene i helseregionene i 2021 var 8,4 milliarder kroner (driftskostnader og avskrivninger). Dette tilsvarer en økning på 90 prosent siden 2012 (justert for prisøkning). Regionene har samlet sett investert for 21,4 milliarder kroner mellom 2012 og 2021.

Riksrevisjonen skriver: 

«Vi har analysert utviklingen i kostnadseffektiviteten i helseforetakenes pasientbehandling i perioden 2012 til 2019 for å se i hvilken grad det har vært mulig å produsere mer helsetjenester med like store ressurser. Analysen viser at man kunne utnytte ressursene fire prosent bedre i 2019 sammenlignet med det som var mulig i 2012. Dette utgjør i snitt 0,6 prosent per år i perioden.»