– Vi har sett et femtitall saker med sikkerhetstruende økonomisk aktivitet det siste året. Majoriteten av disse sakene er utenlandske direkteinvesteringer, sier Sofie Nystrøm, sjef i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), til Dagens Næringsliv.

Bekymringen knyttet til antall sikkerhetstruende utenlandske investeringer i Norge er sterkt økende hos sikkerhetsmyndighetene, forteller NSM-sjefen.

Ikke alle de 50 investeringene skal ha blitt vurdert som sikkerhetstruende etter behandling. Hun understreker at bekymringen på dette området er økende.

– Vi ser en økning i antall hendelser på sikkerhetstruende investeringer, eiendomsinvesteringer og andre transaksjoner. Det kan være fra Russland, fra Kina og fra andre aktører, mot viktige norske områder – enten det er eiendom eller selskaper, sier Nystrøm.

På grunn av økende europeisk bevissthet om sikkerhetsrisikoen, er det ifølge E-tjenesten et tegn på at nye kinesiske investeringer nå i større grad foregår via fond eller kinesiskeide europeiske selskap:

«Særlig oppstartsbedrifter og høyteknologibedrifter som kan understøtte Kinas industripolitiske ambisjoner vil tiltrekke seg kinesiske investeringer. Fornybar energi, maritim industri, elektriske kjøretøy, ikt, bioteknologi, kunstig intelligens og mikroelektronikk er blant sektorene kinesiske aktører vil fortsette å vise interesse for i Europa», heter det i E-tjenestens siste trusselvurdering, som Dagens Næringsliv viser til. 

Oppkjøp kan fungere som et alternativ til hacking for enkelte stater, og utenlandske direkteinvesteringer som utgjør en sikkerhetstrussel utgjør en fare for Norges kritiske infrastruktur, skriver avisen.

– Det er nærmest lettere å kjøpe seg inn i norske selskaper enn å bryte seg inn. Det er fordi det er ønskelig å ha et åpent, fritt marked. Og det gjør at beskyttelsen av norsk kritisk infrastruktur blir svakere. Det er en direkte konsekvens for risikonivået til Norge og en stor bekymring for oss, sier Nystrøm til avisen.