En ny studie som er utført av forskere fra Folkehelseinstituttet (FHI), Universitetet i Oslo (UiO) og University of Washington viser kostnadene for 144 ulike sykdomsgrupper etter alder, kjønn og åtte typer helsetjenester. Det er første gang dette har blir gjort, skriver FHI.

OECD-undersøkelsen «Health at Glance» viser at Norge er et av de landene som bruker mest på helsetjenester per person. Forskerne bak studien mener det er naturlig at Norge har høye utgifter til helse, blant annet fordi Norge er et rikt land i takt med befolkningens forventninger, skriver FHI. 

Rapporten viser at sykdommene med høyest utgifter er demens, fall og psykisk utviklinghemning. I 2019 var utgiftene for demens på 31,92 milliarder kroner, og skyldtes primært sykehjem. Helseutgiftene for fall lå på 14,52 milliarder, og skyldtes primært innleggelse på somatisk sykehus og døgnpasienter. Utgiftene for psykisk utviklingshemning lå på 14,42 milliarder, og skyldtes for det meste hjemmesykepleie. 

Utgiftene stiger med alder

Studien viser betydelige kjønnsforskjeller i helseutgifter, der utgiftene var over 23 prosent høyere for kvinner enn for menn. Årsaken er i stor grad knyttet til demens, fall, muskel, skjelett og andre ikke-smittsomme sykdommer hos eldre kvinner, ikke til svangerskapsomsorg. Folkehelseinstituttet skriver også at rapporten viser høyere utgifter hos kvinner til allmennleger.

Funnene viser også at utgiftene per person øker med alder, spesielt på grunn av lidelser som demens. Unntaket her er aldersgruppen under ett år, der utgiftene per person er høyere enn for alle andre aldersgrupper opp til 75. 

For aldersgruppen 15-49 år er nesten halvparten av helseutgiftene i Norge knyttet til psykiske lidelser og rus. Australia, Sveits og USA har gjort en lignende studie som viser at bare 8, 11 og 7 prosent av totalutgiftene er knyttet til psykiske lidelser. 

Døgnpasienter koster

Førsteforfatter Jonas Minet Kinge, seniorforsker ved FHI og professor i helseøkonomi ved UiO mener det er vanskelig å peke på nøyaktig hvorfor det er slik, men sier at de norske utgiftene på dette området primært skyldes høye utgifter for døgnpasienter med schizofreni, angst og depresjon, skriver FHI. 

Rapporten konkluderer med at kostnadene for de langvarige funksjonshemningene hos den eldre aldersgruppen er høye, og at forskning og utvikling for mer effektive grep er et pressende behov. 

• Tidligere studier viste at utgiftene i Norge var høyest for psykiske og rus-relaterte lidelser, men dette var mer generelle studier sammenlignet med denne som har tatt flere grupper med i betraktningen.
• Forskerne har studert utgifter knyttet til å behandle og følge opp ulike sykdommer, men ikke utgifter knyttet til samfunnskostnader som sykefravær og trygd. Studien har heller ikke inkludert tannhelsetjenester og uformell pleie.
• Det er også usikkerhet knyttet til diagnosene i sykehjem og hjemmesykepleie.