Dette skriver Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, i et brev til helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol (Ap).

Risiko

Som MedWatch har skrevet, gjør prisveksten at leverandører av medisinsk utstyr risikerer å gå med tap. Flere selskap reduserer bemanningen og vurderer oppsigelser.

– Det haster å få på plass balanserte kontrakter med mulighet for prisjusteringer, og her må styrene i helseforetakene på banen, har Jan Ivar Ingebrigtsen, direktør marked og prosjekt i bransjeorganisasjonen Melanor uttalt.

Hauglie og Bekkemellem advarer i brevet om at helse- og omsorgstjenesten i verste fall verste fall vil stå uten nødvendig medisinsk utstyr når det trengs som mest, og «anmoder om et snarlig møte med helse- og omsorgsministeren for å løfte særlige problemstillinger knyttet til risiko ved manglende prisregulering av leveranser til helseforetakene.»

Les også: – Bristende forutsetninger ofte det beste angrepsvåpen for å få prisjustering

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) oppfordret i september offentlige oppdragsgivere om å dele på risikoen ved prisveksten.

– En del leverandører til det offentlige står nå i en situasjon hvor de tar mye av risikoen når råvareprisene øker. Derfor har jeg i dag sendt et brev der jeg innstendig ber offentlige innkjøpere til å forsøke å finne konstruktive løsninger for utsatte bedrifter som nå sliter og som risikerer å tape penger på kontraktene de har inngått, uttalte Vestre.

– Det er nå viktig å få på plass balanserte avtalebetingelser mellom helsetjenesten og leverandørene som sikrer forsyningslinjene, risikodeling og forutsigbare rammer for prisregulering. Det vises i denne forbindelse til brev fra næringsminister Jan Christian Vestre datert hhv. 30. mai d.å. og 16. september d.å, skriver Hauglie og Bekkemellom i brevet.

HOD vi ikke oppfordre til å prisjustere

Til MedWatch sa HOD i starten av november at de ikke ønsker å oppfordre Sykehusinnkjøp HF til å prisjustere anbud. – De regionale helseforetakene er egne rettssubjekter som selv er ansvarlig for sine rettslige vurderinger og disposisjoner, het det fra HOD.

Administrerende direktør Ole Jørgen Robsrud i Medistim Norge er oppgitt over praksisen.

– Det er forunderlig at Sykehusinnkjøp selv i dag, når inflasjonen er på seks til syv prosent, i enkelte av kontraktene krever å inngå fireårsavtaler uten en åpning for å justere prisen etter konsumprisindeksen, sier Robsrud til MedWatch.

Ber HOD følge opp Sykehusinnkjøps arbeid

– Når prisregulering ikke er beskrevet i gjeldende avtaler, eller praktiseres ved force majeure ved ekstraordinære hendelser (pandemi, krig), så eksponerer helsetjenesten seg for en vesentlig risiko for redusert forsyningssikkerhet. I verste fall vil helse- og omsorgstjenesten stå uten nødvendigmedisinsk utstyr når det trengs som mest.

NHO Geneo mener nå det er avgjørende at Helse- og omsorgsdepartementet i 2023 følger opp de regionale helseforetakenes arbeid i den ordinære styringsdialogen ved at det rapporteres på RHF-enes og Sykehusinnkjøp HF sitt arbeid vedrørende leveringssikkerhet generelt, og for legemidler og medisinsk utstyr spesielt.

Brevet er datert den 30. november. Til MedWatch fredag ettermiddag opplyser kommunikasjonsdirektør i NHO Geneo, Lena Verås Eriksen, at de så langt ikke har mottatt et svar fra statsråden på forespørselen.