Hverken Nærings- eller Helsedepartementet sine budsjettforslag for 2023 omtaler helseindustrien, påpekte Hans Petter Strifeldt, leder for Legemiddelindustrien (LMI) sitt utvalg for næringspolitikk i en budsjetthøring i Stortingets næringskomité denne uken, skriver LMI på sine nettsider.

– Norge trenger nye inntekter. Vi har fremragende forskningsmiljøer på helse, men har historisk ikke lyktes i å omsette dette til en ny vekstnæring. Fraværet av en aktiv politikk fra norske myndigheters side gjør at norske selskaper kan tvinges til å flagge ut— og dermed går Norge glipp av den fasen hvor den absolutt største verdiskapingen skjer, sa Strifeldt under høringen, ifølge LMIs nettsider.

Strifeldt hevdet at den overordnede skatte og avgiftspolitikken i kombinasjon med inflasjonspresset ikke stimulerer private investormiljøer til å satse i Norge. Dette rammer spesielt næringer med lange verdikjeder med høy risiko, argumenterte han.

– Det er derfor vi akkurat nå trenger en aktiv stat som stiller opp med risikoavlastning og virkemidler. Men i stedet for satsing får vi et budsjettforslag som er preget av omfordeling av midler vekk fra helseindustrien, og heller ingen nye satsinger.

Vil ha nasjonalt senter

Strifeldt oppfordret næringskomiteen til å be regjeringen om å utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting.

– Da særlig ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Videre må regjeringen bes om å arbeide for å etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler, slik den har lovet i Hurdalsplattformen.