Dette er et debattinnlegg skrevet av Øivind Enger, partner i Sarsia Managment AS.

Norsk helsenæring omsatte i 2021 for 65 milliarder kroner. Av dette var 22 milliarder kroner inntekter fra eksport. Regjeringen annonserte i sommer at norsk helsenæring blir den fjerde nasjonale eksportsatsingen. Denne annonseringen ble for få dager siden fulgt opp av et lenge lovet «Veikart for Helsenæringen», som er utarbeidet i et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. 

Veikartet har som man kunne forvente sterkt fokus på forskningens viktige plass i utviklingen av norsk helsenæring. Det pekes på tiltak for effektivisering og styrking av norsk livsvitenskaps- og helseforskning, og tiltak for å styrke og effektivisere innovasjonssystemene ved forsknings-institusjonene og sentralt.

Innen helsenæringen er det slik at mens forskning og innovasjon legger selve grunnlaget for utviklingen av nye og forbedrede medisinske behandlinger, er det en annen faktor som også spiller en avgjørende rolle: Kapital er drivkraften som gjør det mulig for forskning å bevege seg fra laboratoriet til markedet. Dette er en essensiell faktor som ikke kan undervurderes når det gjelder å bygge en norsk helseindustri som kan konkurrere internasjonalt. Her er Veikartet ikke like tydelig. 

I motsetning til våre naboland mangler Norge en stor helseindustri. I 2020 eksporterte den danske helseindustrien for 200 milliarder norske kroner. Det er mer enn eksportverdien av den norske akvakultur-næringen. De store og danske farmasøytiske selskapene Novo, LEO Pharma og Lundbeck utgjør selve energitilførselen i det danske økosystemet av større og mindre selskaper, inkubatorer og fond. 

Uten tilstrekkelig kapital er det umulig å finansiere kliniske studier, teste nye behandlinger og bringe dem til markedet. Kostnadene knyttet til utvikling av medisinske produkter er betydelige. 

Det er ofte behov for betydelige investeringer for å fullføre de ulike utviklingsstadiene. Dette inkluderer prekliniske studier, kliniske forsøk, produksjons-skala, regulatoriske godkjenningsprosesser og markedsføring. Kapitaltilførsel gjør det mulig for oppstartsbedrifter å finansiere disse trinnene og bringe innovasjonene fra laboratoriet gjennom de ulike utviklingsfasene og ut til markedet og pasientene.

En viktig kilde til kapital for helseindustrien er investorer, både private og institusjonelle. Disse investorene ser etter og evaluerer lovende prosjekter og teknologier som har potensial til å gi avkastning. Men investorer er også klar over risikoen knyttet til helseindustrien, spesielt i de tidlige stadiene av utviklingen når usikkerheten er høy.

I dag finnes det kun noen få spesialiserte investorer i dette feltet i Norge. De tre største av disse er Hadean Ventures, P53 og Sarsia-fondene. Det statlige investeringsfondet Investinor spiller også en viktig rolle gjennom å stille med matchende kapital i en del av de tidligfaseselskapene de tre VC-aktørene investerer i. 

Takket være en sterk «deal flow» av gode caser fra spydspissene innen norsk medisinsk grunnforskning står vi i dag i den situasjonen at 10-12 norske tidligfaseselskaper innen farma og medisinsk teknologi er på vei fra kapitalkrevende prekliniske studier i dyremodeller, og over i svært kapitalkrevende klinisk utprøving i pasienter. 

Ofte er det behov for flere hundre millioner kroner for å finansiere den kliniske utprøvingen av et nytt medikament eller et nytt medisinsk instrument. Utprøvingen foregår alltid i strengt forhåndsdefinert faser i et tett samspill mellom selskapene og regulatoriske myndigheter. Problemet er at det ikke finnes tilstrekkelig risikovillig kapital i Norge til å finansiere slik utprøving, og at norske life-science selskaper er lite synlige fra utlandet.

For å lykkes med å gjøre eksportsatsingen og veikartet til noe mer enn festtaler må Veikartet følges opp med tilførsel av betydelig statlig kapital for å bidra til å løfte svært lovende produktkandidater og teknologier over den kliniske kneika - og ut i markedet. 

Vi har allerede en fungerende infrastruktur for å sikre at det er de beste casene som får nyte godt av en slik kapitaltilførsel. De tre store spesialiserte Venture Capital-aktørene og Investinor har vist at de er i stand til å identifisere de mest lovende selskapene, samt å følge dem opp med kompetanse og nettverk. Men nå er vi i den situasjonen at det er mange gode caser samtidig som kapitalmarkedet i denne sektoren er svært vanskelig. 

Heller enn å etablere noe nytt virker det derfor fornuftig å fylle på kapital i sektoren gjennom Investinor, som både kan investere i andre fond og direkte som co-investor sammen med de spesialiserte VC-fondene.

I en verden der konkurransen innen helseindustrien er global, har Norge potensial til å skille seg ut. Med en sterk forskningstradisjon, en voksende oppstartkultur og tilgang til kapital, har landet de nødvendige ingrediensene for å bygge en innovativ og bærekraftig helseindustri. Ved å anerkjenne betydningen av kapitaltilførsel som en integrert del av dette utviklingsarbeidet, kan Norge utnytte mulighetene og realisere Veikartets visjon om en fremtidsrettet og eksportrettet helseindustri som gir positive ringvirkninger både for pasienter og økonomi.