Debatt: Pilotevalueringen som ikke vil fortelle noe

Piloten for anbud på blåresept er ikke relevant for legemidler som vanligvis dekkes av folketrygden. Politikerne må våkne.
BLÅRESEPT-ANBUD: – For å fatte en veloverveid beslutning om blåreseptordningen, må Stortinget få et relevant og opplysende grunnlag. Det vil verken pilotprosjektet eller evalueringen gi dem, skriver representanter for seks legemiddelselskaper i dette innlegget. | Foto: Ntb
BLÅRESEPT-ANBUD: – For å fatte en veloverveid beslutning om blåreseptordningen, må Stortinget få et relevant og opplysende grunnlag. Det vil verken pilotprosjektet eller evalueringen gi dem, skriver representanter for seks legemiddelselskaper i dette innlegget. | Foto: Ntb
.

Dette er et debattinnlegg skrevet av: Line Storesund Rondan, leder for myndighetskontakt og kommunikasjon, GSK, Bjørn-Kristian Svendsrud, public affairs manager, Sanofi Norway, Britt Hestenes, government affairs manager, Bristol Myers Squibb, Tor Egil Frostelid, market access and public affairs director, Novo Nordisk, Line Walen, head of governmental affairs, AstraZeneca og Torbjørn Sølsnæs, manager of public affairs, Amgen Norge.

Myndighetene tester ut anbud for legemidler på blåresept for å se om de skal lage en varig anbudsordning. Problemet er at piloten ikke er representativ, og evalueringen som nå er overlevert ikke vil gi svarene som trengs for å ta en informert beslutning

Folketrygden har siden den ble innført i 1966 vært helt sentral i samfunnskontrakten mellom staten og befolkningen. Det er noe trygt og tillitsvekkende ved at vi betaler skatt og får rettigheter i det helsevesenet som av mange beskrives som en av verdens beste helsetjenester. Spørsmålet er om myndighetene i iveren etter å spare penger, nå bidrar til å undergrave denne tilliten. 

Regjeringen vil kutte kostnadene ved å sette legemidler som finansieres over folketrygden ut på anbud, basert på en rapport fra 2021. Rapporten konkluderte overordnet med at dagens løsning fungerer godt, men peker samtidig på at anbud kan begrense folketrygdens legemiddelutgifter i noen tilfeller. 

I høringen om anbud på folketrygdfinansierte legemidler i 2022, uttrykte et flertall av høringsinstansene skepsis mot anbud. De fryktet svekkede rettigheter, dårligere behandlingstilbud for pasientene, og at anbud ville utfordre fagfolks autonomi og skape merarbeid. Dette til tross, er det gjennomført en anbudspilot for kolesterolsenkere (PCSK9-hemmere), som er ment å danne grunnlaget for å vurdere anbud for andre legemiddelområder. 

Det er viktig at politikere, pasienter og leger er klar over hvilke rettigheter som står på spill. I tillegg må man spørre seg om evalueringen av piloten vil gi Stortingets et riktig grunnlag for å vurdere av om anbud kan og bør innføres. Vi mener den ikke gjør det. 

BESTILLINGSVERK: Anbudspiloten ble gjort for en mindre pasientgruppe med høyt kolesterol. Disse behandles av noen få legespesialister, som regel ved sykehusene, noe som gjør test-anbudet relativt oversiktlig og forutsigbart. Piloten er en bestilt suksesshistorie.

Norske pasienter hadde nemlig dårlig tilgang på de nye kolesterolsenkerne før dette anbudet. Legemidlene var kun tilgjengelige for en veldig begrenset pasientpopulasjon gjennom individuell refusjon. Å gjøre et slikt legemiddel mer tilgjengelig, vil derfor være å anse som en suksesshistorie.

Det skaper gode muligheter for positive mediehistorier, men har ikke overføringsverdi til andre legemiddelklasser. 

MINDRE INDIVIDUELL TILPASNING: Andre aktuelle tilstander som har blitt nevnt som aktuelle å sette ut på anbud er diabetes, hjertesvikt, nyresykdom, astma, lungesykdommen KOLS, migrene og forebygging av blodpropp. Dersom det skal gi økonomisk mening å sette blåreseptlegemidler ut på anbud, må imidlertid muligheten til å individtilpasse behandlingen samtidig innskrenkes. Myndighetene vil bestemme at kun ett legemiddel i hver gruppe kan brukes av store pasientgrupper, i stedet for at legen bestemmer hvilket legemiddel som passer best for hver enkelt pasient. 

Dette reduserer legenes verktøykasse og handlingsrom. Hvis legene mener at et annet legemiddel enn anbudsvinner bør benyttes, innebærer det en søknadsprosedyre med økt administrasjon. I et anbudssystem vil pasienter med god råd kunne velge behandling, mens de som har dårligere råd får færre alternativer.

KONSEKVENSENE: Pasientene kan bli nødt til å bytte legemiddel hver gang et nytt legemiddel vinner et anbud, dersom det skal være et rasjonale for anbud. Mange av disse pasientene er eldre og bruker flere legemidler. Hyppig bytte kan imidlertid ødelegge for behandlingen og være helseskadelig hvis pasienter misforstår hvordan legemidlene skal brukes. Konsekvensene kan bli flere bivirkninger, redusert arbeidsevne og økt pleiebehov. Dette ble understreket av både Legeforeningen og flere pasientforeninger i fjorårets høring.

OVERFØRINGSVERDIEN: I Statsbudsjettet for 2023 skriver regjeringen (s 310) at «Piloten skal evalueres, og anbud som ev. varig ordning på blåreseptområdet vil ikke innføres uten Stortingets tilslutning.» 

Vi har allerede anbud på sykehusfinansierte legemidler i Norge. Gruppen med kolesterolsenkende legemidler som er valgt ut til dette forsøket, forskrives i all hovedsak av spesialist på sykehus, og pilotanbudet gir pasienter tilgang til legemidler de tidligere ikke har hatt. SLV har nå overlevert sin evaluering av anbudsprosessen til Helse- og omsorgsdepartementet, om enn unntatt offentlighet, og senere vil pasienter og forskrivende leger spørres om deres tilfredshet. 

Flere legemidler til en rimeligere penge. Hvordan kan det bli noe annet enn en suksess? Problemet er at måten denne piloten er innrettet på, vil ha minimal overføringsverdi til andre legemidler i blåreseptordningen, og det vil i alle fall ikke gi Stortinget grunnlag for å vurdere ordningen. Evalueringen vil kun gi svar på om myndighetenes interne prosess fungerte, og om anbud kunne gjennomføres for den begrensede gruppen av kolesterolsenkende legemidler som inngår i piloten. 

Nye anbud i blåreseptordningen vil potensielt gjelde for legemidler som brukes av titusenvis av pasienter, og som forskrives av om lag 8500 allmennleger. Piloten er ikke sammenlignbar med andre planlagte anbud, og vil ikke være relevant som grunnlag for å vurdere om anbud kan innføres. 

GI STORTINGET BEDRE GRUNNLAG: Stortinget har et klart ansvar for å verne om norske pasienters rettigheter til god, riktig og oppdatert behandling gjennom Folketrygden. Systemet kan forbedres og det er viktig å kunne tenke nytt. Endringene må imidlertid sikre en bærekraftig helsetjeneste, der pasientene får en behandling som er tilpasset hver enkeltes behov. Da trenger legene en rikholdig verktøykasse, som kan sikre en behandling som passer best for hver enkelt pasient.

Anbudspiloten for kolesterolsenkere viser at et anbud er teknisk mulig å gjennomføre. Den sier ingenting om anbud er et egnet virkemiddel innen andre terapiområder. For å fatte en veloverveid beslutning om blåreseptordningen, må Stortinget få et relevant og opplysende grunnlag. Det vil verken pilotprosjektet eller evalueringen den gi dem.

En tidligere versjon av denne kronikken ble publisert på altinget.no

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også