Dette er et debattinnlegg skrevet av Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI).

Alle parter har et ansvar for å finne gode løsninger som reduserer tiden det tar før norske pasienter får tilgang til nye behandlinger. Derfor samarbeider legemiddelindustrien i dag tett med myndighetene. Vi er glade for at Helse- og omsorgsdepartementet og systemet for Nye metoder har anerkjent at det tar for lang tid i Norge, og for at tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden har hatt høy prioritet etter evalueringen av systemet Nye metoder. 

LMI ønsker et sterkt system for Nye metoder, som er fremoverlent, effektivt og som vi kan samarbeide med for å sikre norske pasienter rask tilgang til de nyeste og beste behandlingene. Her anerkjenner vi også arbeidet som er gjort i Legemiddelverket i en krevende situasjon, for å korte ned saksbehandlingstiden.

Vi ønsker å påpeke at statistikken som fremlegges kan gi et feilaktig bilde av hvor det er mest tid å hente for å gi pasienter i Norge tilgang til nye behandlinger. 

Statistikken kan etter vår mening bli misvisende når man starter klokka fra da en metode blir bestilt fra systemet Nye metoder, i og med at dette kan gjøres lenge før et produkt i det hele tatt har fått godkjent markedsføringstillatelse i EMA. Firma sender naturlig nok ikke inn dokumentasjon før de vet om produktet er godkjent.

I tilfeller der norske myndigheter etterspør dokumentasjon som ingen andre land ber om, bidrar dette også til å forlenge prosessen.

Det er derfor gledelig at én av endringene etter evalueringen av Nye metoder, er at leverandører selv skal anmode hvilke legemidler og til hvilke indikasjoner de vil sende inn dokumentasjon for i Norge. Da slipper vi situasjoner hvor Nye metoder må vente på dokumentasjon som aldri kommer.

Ifølge rapporten fra IQVIA i 2021, som undersøker årsaker til forsinket innsendelse av dokumentasjon i Norge, mener leverandørene i hele 33 prosent av forsinkelsene at metodevurderingen som er etterspurt er unødvendig og at de ikke kommer til å sende inn dokumentasjon. Dette kan være fordi: 

• Norge krever særegen informasjon som andre land ikke trenger
• Det ikke finnes pasienter i Norge med den aktuelle sykdommen
• Legemiddelet allerede er i bruk
• Fleksible eller alternative prisavtaler ikke eksisterer
• Bestilling er uklar eller mangelfull
• Det er uenighet med SLV om for eksempel pasientpopulasjon

I tilfeller hvor det er forsinkelser i innsendelse av dokumentasjon fra selskap, skyldes det: 

• Manglende kommunikasjon mellom myndighetene og selskapet
• Interne prioriteringer hos firmaet
• Særnorske krav til dokumentasjon

Så kan vi diskutere metoder og detaljer og statistikkgrunnlaget, men la det være hevet over enhver tvil at Norge bruker lengre tid enn andre sammenlignbare land.

På samme måte som myndighetene, skal industrien skal ta sin del av ansvaret for å skape effektive prosesser framover. En fellesnevner her er at mye kunne blitt - og har blitt - løst med bedre kommunikasjon. Vi, i likhet med leder for Beslutningsforum Inger Cathrine Bryne, er enig i at vi samarbeider bra og at vi har en konstruktiv dialog, som også bare blir bedre og bedre.

I det videre arbeidet med systemet for Nye metoder, er det viktig at leverandørene deltar aktivt. Vi kjenner utfordringene fra vår side. Sammen finner vi løsninger. 

Innlegget er endret 16.mars 2023 klokken 11:41: Beslutningsforum presiserer at i denne omtalte oppsummeringen så inkluderer saksbehandlingen tiden saken har ligget i kø før saksbehandlingen startet hos Legemiddelverket. Premisset fra LMI om at klokka for beregning av tidsbruk hos SLV starter etter tildeling av saksbehandling er tatt ut, da det i dette tilfellet blir misvisende.