Dette er et debattinnlegg skrevet av Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor, bransjen for medisinsk utstyr og lab, i NHO Geneo.

12. mars 2020 er en dag som har skrevet seg inn i norske historiebøker. Talen som daværende statsminister, Erna Solberg (H), holdt skulle sette hele Norge i kriseberedskap. Men allerede måneder før den tid var arbeidet med å sikre Norge helt nødvendig medisinsk utstyr for å redusere smitte i helsetjenesten for lengst i gang. På et tidlig tidspunkt, og uten at befolkningen var klar over det, fremsto det klart: Norge var ikke forberedt. Pandemien var en ekstraordinær situasjon, som høyst sannsynlig vil skje igjen.

Helsepersonellkommisjonen peker på en varslet krise. Skal den håndteres må vi, som kommisjonen legger vekt på, handle nå. 

I Norge har vi fem leger og 18 sykepleiere per tusen innbyggere. Det er langt flere enn andre land, og vi har den høyeste andelen sysselsatte innen helse- og omsorgstjenester blant EØS-landene. Helsepersonellkommisjonen er krystallklare i sin konklusjon. Det må bli færre ansatte per pasient, vi kan ikke bemanne oss ut av situasjonen som vil treffe oss. 

Dette krever at vi må bruke arbeidskraften på en smartere måte. Det krever også at vi så langt det er mulig er i stand til å kunne gjennomføre forebyggende tiltak for å redusere behovet for helsehjelp og redusere antall innleggelser. Om konklusjonene er tydelige er nok ikke løsningene like enkle. Vi vet at det ligger et enormt potensial i medisinsk utstyr. Både til å redusere smitte og infeksjoner, og for å muliggjøre en større grad av oppfølgning og behandling utenfor sykehus. 

Det er en storstilt og viktig satsing på velferdsteknologi. Den stiller vi oss bak. Men samtidig hoper utfordringene med gammelt medisinsk-teknisk utstyr seg opp i sykehusene. Riksrevisjonens rapport om tilstanden til medisinsk teknisk utstyr på norske sykehus er skremmende lesning. Det handler om selve livsnerven for god pasientbehandling. Oppdatert og driftssikre verktøy er avgjørende for pasientsikkerheten. Svært mange av våre sykehus har i dag så gammelt utstyr at det ikke lenger finnes reservedeler til det. Det er teip og egenproduksjon av deler som er løsningen. 

Melanor har ved flere anledninger løftet behovet for en helhetlig plan for medisinsk utstyr. Situasjonen beveger seg raskt fra svært utfordrende til akutt.

I oktober 2022 responderte Helse- og omsorgsdepartementet i Medwatch med «at det hverken er aktuelt å øremerke penger til medisinsk-teknisk utstyr eller utarbeide en nasjonal strategi». Dette mener vi er en oppsiktsvekkende konklusjon. Da er det desto mer gledelig at sykehusene selv ser alvoret, og er tydelige på at medisinsk-teknisk utstyr vil være områder som vil prioriteres innenfor de ekstrabevilgningene som eier har gitt.

Allikevel, dette blir avbøtende tiltak for å forhindre kriser på kort sikt. Derfor er det nødvendig med en langsiktig plan. Storbritannia har sett utfordringene og iverksatt tiltak. For kun kort tid siden lanserte de sin strategi for medisinsk-teknisk utstyr. 

Samtidig adresserer medisinsk-teknisk utstyr bare en del av utfordringsbildet. Melanor og NHO Geneo finner det igjen nødvendig å presisere at medisinsk utstyr består av mer enn teknologi. Det er også behov for å lage gode planer for håndtering av medisinsk forbruksmateriell. 

Vi ønsker en nasjonal strategi for å etablere gode rammebetingelser med tydelige roller og ansvarsfordeling som gir god risikofordeling mellom det offentlige og industrien, og som legger et godt grunnlag for å sikre langsiktig investering i medisinsk utstyr.

Gitt erfaringene som ligger bak oss, og utfordringene som ligger foran oss er det vanskelig å forstå at regjeringen avviser det så raskt. 

Første steg for å lykkes er en nasjonal strategi for medisinsk utstyr. Det foregår en voldsom utvikling innenfor medisinsk utstyr. Toget er i ferd med å forlate perrongen og Norge risikerer å henge milevis etter den teknologiske utviklingen, som potensielt kan – og bør være – en helt sentral innsatsfaktor for å gjøre pasientbehandlingen bedre og hverdagen til helsepersonell enklere.