Dette er et debattinnlegg skrevet av Bjørn Klem, administrerende direktør for Adjutec Pharma. Selskapet jobber med å utvikle produkter som motvirker antibiotikaresistens.

FNs miljøprogram har nylig utgitt en rapport som viser at spredning av antibiotikaresistens henger nøye sammen med miljø-ødeleggelser og klimaendringer. Derfor blir det viktig å være restriktiv i bruk av antibiotika, utvikle smartere produkter som reduserer antibiotikadosene til pasientene og eliminere utslipp fra antibiotikaproduksjon.

De medisinske utfordringene er etter hvert godt dokumentert. Pandemien gjorde vondt verre med utstrakt overforbruk av antibiotika.

Bærekraft: Spredning av antibiotikaresistens kan knyttes opp mot klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning. Flom, krig, ødeleggelse av infrastruktur gir global migrasjon. Dette har nylig blitt aktualisert gjennom hjelp til krigsofre som norsk helsevesen fikk problemer med å håndtere.

Norge gjør mye riktig ved å redusere misbruk av antibiotika, men vi er fortsatt en del av verden hvor situasjonen er en helt annen. Restriktiv bruk, rask diagnostikk og utvikling av nye produkter er nødvendig for å bedre det globale helsevesenet.

Antibiotikaproduksjon har tradisjonelt vært lokalisert til et fåtall land som har tillatt store utslipp til miljøet. Denne produksjonen må gjøres bærekraftig.

Norges forskningsråd bidrar med støtte til medisinsk forskning i tidlig utviklingsfase. Norge må også støtte den mest krevende fasen med de største kliniske undersøkelsene. 

Konkret oppfordrer jeg regjeringen til å sette opp et fond på én milliard kroner som skal gå til klinisk utvikling av nye produkter mot antibiotikaresistens og bidra til raskere markedstilgang. Ordningen kan settes opp som et pilotprosjekt og administreres av virkemiddelapparatet. 

Insentiver: Antibiotikaprodukter har vært effektive i mange tiår etter andre verdenskrig. Medikamentene er stort sett «gamle» og billige. En alarmerende økning i antibiotikaresistens mot de fleste antibiotika krever at det må utvikles nye produkter. Utgiftene til å utvikle nye legemidler har gått kraftig opp for å sikre god kvalitet på produktene. Utsiktene til inntjening er usikker. Det er mindre risiko for bedrifter å utvikle medikamenter mot andre lidelser.

Pandemien viste at med et offentlig/privat skippertak, klarte verden å utvikle effektive medikamenter svært raskt. Men slike skippertak er ikke bærekraftige. Derfor må Norge og verdenssamfunnet gjøre det lønnsomt å utvikle nye produkter mot resistens også på lang sikt. Og viktigst av alt, produktene må bli tilgjengelige for alle. Det er fattigere land som trenger dem mest.

Den norske regjeringen har bevilget 12 milliarder kroner fra 2002 til 2025 til bekjempelse av malaria, tuberkulose og aids. Bill Gates var i Oslo nylig, og diskuterte globale helsespørsmål med Jonas Gahr Støre. Norge fikk skryt for sine bidrag til globale helsespørsmål. Vi skal bidra videre, og kan gjøre dette ved samtidig å utvikle norsk helseindustri.