Debatt: – Vi som bransje skal vokte oss vel for å si «hva var det vi sa»

E-helse - hva nå? 2022 ga politiske jordskjelv. 2023 blir oppryddingens år. Kanskje.
Fredrik Syversen er direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT Norge.. | Foto: IKT Norge
Fredrik Syversen er direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT Norge.. | Foto: IKT Norge
.

Dette er et debattinnlegg skrevet av Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT Norge.

2022 var et dramatisk år for norsk e-helse. Fjoråret trakk ut proppen på to store prosjekter, nemlig Akson og FKJ (felles kommunal journal). 

Midt i 2022 kom også e-helse på agendaen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget etter en knallhard dom over norsk e-helse av Riksrevisjonen. 

Jeg regner med at de færreste har lest Riksrevisjonens rapport, men den er relativt knusende over hvordan dette området er styrt, både politisk og byråkratisk, de siste ti årene. 

Realiteten sank inn over den nyvalgte regjeringen med Ingvild Kjerkol på topp som ny helseminister - og ikke minst den nye departementsråden Cathrine Lofthus, som tok affære og begravde både Akson og FKJ i samme slengen. 

Jeg tror det er bra at vi har fått inn nye politikere i departementet, det trengtes. Den samme medisinen hadde vært brukt altfor lenge uten synlig resultat på pasienten (les: helsesektoren). 

Vi som bransje skal vokte oss vel for å si «hva var det vi sa». 

Men jeg tror resultatet vi nå står med viser med all synlighet at samarbeid også må inkludere næringen og oss som bransjeaktører. Da blir resultatene best. 

Paradokset er at vi har gått fra en blå regjering som i mindre grad ønsket å dra fordel av markedet - til en rødgrønn regjering som sier at her må markedet ta et større ansvar. Dette bør være en tankevekker for de blå helsefraksjonene i arbeidet med programmet for neste stortingsperiode. 

IKT-Norge har vært konstruktivt skeptiske til FKJ og i hvilken grad denne vil fremme forretningsmuligheter for våre medlemmer. Styringsdokumentet ligger nå klart, og det ble vedtatt i årets budsjett at KS får beholde 20 millioner for å ferdigstille arbeidet som nå pågår med et styringsdokument 1.0 (i dag er det 0.8). 

IKT-Norge har vært i mange møter som gjelder FKJ, både med prosjektledelsen, KS og politisk ledelse i HOD. Støre-regjeringen har vært skeptiske til FKJ fra første stund, og det er ingen overraskelse at de nå kutter støtte fra statlig hold. Frem til nå er det brukt over en halv milliard på dette prosjektet. Det er ingen tvil om at kuttet har skapt en helt annen dynamikk i markedet, noe som er udelt positivt.

I tillegg ser vi nå en annen samarbeidslinje fra KS/FKJ. Det er her vi som næring må gjøre sunne vurderinger for hvordan vi eventuelt vil ønske å «bruke» denne muligheten i samarbeid med kommuner og andre myndigheter. Det pålegger IKT-Norge som næringsorganisasjon og våre medlemmer å spille konstruktivt med fremover - da har vi en mulighet til å gi våre kommuner integrerte sømløse e-helse-løsninger over tid. 

2022 ga også noen nesestyvere til Direktoratet for e-helse. Dette har medført en omstilling og et midlertidig (?) politisk svekket ehelse-direktorat. Jeg begrunner dette med at vi har et departement som heller ikke er enig med seg selv når det kommer til hva de egentlig ønsker fremover. 

Det er også verdt å huske på at vi har et regjeringsparti som gikk til valg på å innfusjonere Direktoratet for e-helse tilbake inn i Helsedirektoratet. Situasjonen er utvilsomt også en mulighet for direktoratet til å fornye seg, og skape ny dynamikk i sektoren. 

Dette kaller på tydelige bransjeinitiativ som gjør at vi i næringen i større grad kan legge premissene for en bærekraftig utvikling på feltet fremover - denne muligheten bør vi gripe med begge hender, og selvsagt fylle med godt innhold. 

Det hviler et stort alvor over Helse Midt-Norge og hva som blir resultatet av all den usikkerheten som beskrives nesten daglig i media. Sett i etterkant burde hele anbudsprosessen vært annerledes slik at man oppnådde reell konkurranse. Det kan være greit med en liten smule ydmykhet fra eierne av Helseplattformen om dagen. Men hva nå? Jeg tror prosjektet er klassisk «too big to fail», og at det vil overleve. Samtidig tror jeg det dessverre også er laget en digital mur mellom Helse Midt-regionen og resten av Norge i lang tid. 

Alle vi som jobber med norsk helsevesen vet at dette er politisk styrte prosesser som ender opp i anbud og kjøp av ulike løsninger. Det er derfor vår jobb som bindeledd mellom næring og politikk er så viktig, spesielt i denne delen av næringslivet. 

I 2023 har regjeringen varslet en Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Planen skal fremmes for Stortinget og vil avløse Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Meldingen skal dekke både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Samhandling for å skape gode pasientforløp og likeverdige tjenester i hele landet vil også være et sentralt tema.

Denne planen blir det viktigste politiske arbeidet vi som næring må jobbe med i det kommende året. Her har vi gode muligheter til å påvirke til brede og gode samarbeid mellom næring og sektoren. 

Fem spådommer for 2023

Til slutt skal jeg begi meg inn i spåmannsmannsrollen og dra opp noen scenarioer for 2023. 

  • FKJ overlever og blir et kommunalt innkjøpssamarbeid
  • Helseplattformen opplever sterk konkurranse om de kommunale kundene i Helse-Midt. Dette vil forsterke behovet for ytterligere sentral finansiering.
  • Ytterligere oppkjøp og nye samarbeidskonstellasjoner mellom ehelse-bedriftene.
  • Gamle kjenninger fra bransjen dukker opp i myndighetsroller.
  • Norsk internasjonal kommersiell suksess innen e-helse gir ny driv i investormarkedet.

Og med det er det bare å ønske alle et godt nytt år. Det blir nok å gjøre på ehelse-området også i 2023. 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også